Enhver gruppe, også ledergrupper utvikler et mønster på godt og vondt og uten utvikling stagnerer alle grupper. Ja-gruppen er en trist historie, her bekrefter alle sjefen, og naturens lov er stagnasjon. Å takle spenninger er på den annen side en utfordring!
Alle ledere har behov for motstand, men ikke alle er like begeistret for motstand. Dog er det en forutsetning for utvikling.
Ingen dirigent kan akseptere motstand under en framføring, men kan akseptere motstand under innøvning. Eller overstyre motstand om han/hun mener det ikke er del av det resultat han/hun vil levere. Normalt styrer dirigenten. Skal det være slik i en ledergruppe?