Denne reisen får du ikke kjøpt av Norwegian. Den er imidlertid gratis og er vår alles mulighet til vårt livs store reise. Billetten har både du og jeg. Men tør eller vil vi bruke billetten?
Å bli kastet ut på 70.000 favners dyp er et bilde vi alle kjenner og som kan spores til kjente kilder. Jeg våger å tolke utsagnet som å bli kastet ut på 70.000 favners dyp er å våge å miste seg selv et øyeblikk, for ikke å miste seg selv for alltid.
Jeg hadde for mange år siden gleden av å snakke mye med Einar Thorsrud (norsk forsker som døde i 1983) og har i dag vendt tilbake til disse samtalene og håper å kunne finne en form for å videreføre hans antakelser. Einar Thorsrud sin antakelse var at betydningsfulle ledere en eller annen gang i sin utvikling/danning hadde vært kastet ut på 70.000 favners dyp. De hadde vært der alene, men en (vei)leder sto på stranden klar til å gripe inn om nødvendig.
Jeg tror det er slik med mange ledere, men jeg tror bildet også er allmenngyldig. Vi må våge å stå i kaos for å søke etter helhet. Det er imidlertid ikke noen endestasjon som heter helhet, søken etter helhet er en evig reise gjennom stadig bearbeiding av opplevd kaos.
Vi har alle billetter til denne reisen og vi kan velge om vi vil bruke de eller ikke, men det er en spennende reise! Billetten brukes kanskje enklest med å starte og stille spørsmålet om «Hva vil jeg?» og finne svarene på «Jeg vil…».
Søren Kirkegaard som er en kilde i denne sammenheng, ville kanskje ha sagt: Å ikke våge denne reisen kan ende med fortvilelse eller kanskje med hans forståelse: fortapelse.